I 1862 ble det for første gang iverksatt et offisielt tiltak for å fornorske stavemåten av importord i norsk. Å gi fremmedord norsk skrivemåte er ikke bare-bare. Hver gang Språkrådet kommer med forslag til fornorsking av importord, blir de møtt med rabiate angrep. Følelsene ligger tjukt utenpå argumentasjonen. Noen vil ha Språkrådet nedlagt.
Vanens makt er stor. I bunn og grunn dreier det seg om at den fornorskede skrivemåten ser rar ut. Og i noen tilfeller feller brukerne av det norske språk sin dom ved ikke å ta de fornorskede formene i bruk. Men som oftest siver de sakte, men sikkert inn – ja, noen ganger går prosessen overraskende fort. Og bra er det.
Faksimile fra avisen Indre Akershus, 19. mai 1925
Et annet viktig arbeid som har pågått i lang tid, er å finne gode avløserord for utenlandske ord, som kollisjonspute i stedet for airbag, etterbarberingsvann i stedet for aftershave, bakrus i stedet for hangover og så videre.
Det er tre måter man kan behandle importord: norvagisering (den importerte formen tilpasses norsk juice/jus), fornorsking (man finner helt nye ord: etterbarberingsvann for after shave og kollisjonspute for air bag) eller man kan la importordet skrives som på originalspråket (callgirl).
Her er en liste over ord som ingen, selv ikke de minst fleksible, vil skrive på den gamle måten:
bureau (byrå)
chaffeur (sjåfør)
chef (sjef)
czaar (tsar)
discussion (diskusjon)
jaloux (sjalu)
interview (intervju)
neutral (nøytral)
orthographie (ortografi)
retouchere (retusjere)
station (stasjon)
Les mer om fornorsking i Helge Sandøy: Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk (2000). Boken er utsolgt fra forlaget, men du kan prøve Antikvariat.net
“chef (sjef)” — Eh, du mener “chief” vil jeg anta.
Nei, Torkel, for en god del tiår siden ble ‘sjef’ skrevet ‘chef’. Se Riksmålsordboken.