I Kurosawas mesterverk Rashomon blir samme hendelse fortalt på fire forskjellige måter. I dokumentaren om mordet på Olof Palme, som nylig ble vist på norsk TV, så vi hvordan vitner endret sine versjoner, motsa hverandre og rett og slett ble manipulert av en av avhørslederne. Kona til Palme sto nær stedet hvor drapet skjedde. Hun så drapsmannen. Først var hennes beskrivelse av drapsmannen ganske ubrukelig: en mann med kompakt kropp og kort hals, det var alt. Tre år senere peker hun ut Christer Pettersson med stor sikkerhet.
Jeg husker hvor sjokkert jeg ble da jeg for en evighet siden så et TV-program der en tilhørerne i en forelesningssal ble utsatt for et eksperiment under en forelesning: En person løp inn og stjal et eller annet fra foreleseren. De husket helt forskjellige ting. Det er gjort mange liknende eksperimenter, og alle viser det samme: vitneobservasjoner er temmelig upålitelige.
No comments yet.