Et ord som stadig dukker opp i gamle tyske tekster, er ‘wiltu’. Det er en sammentrekning av ‘willst du’ (2. person entall av ‘wollen’ og det personlige pronomenet ‘du’), som betyr ‘vil du’ på norsk.
Denne formen er typisk for tidlig nyhøytysk, som var den dominerende varianten av tysk språk i perioden fra ca. 1350 til 1650. Språket på 1500- og 1600-tallet kjennetegnes både på tysk og dansk av en for oss uvant setningsbygning og mange vanskelige ord. Dessverre er det ikke så lett å finne ordbøker som inneholder disse foreldete ordene.
‘Wiltu’ er et godt eksempel på hvordan eldre tyske tekster kan inneholde ord og uttrykk som kan virke fremmede for moderne lesere, men som likevel har klare forbindelser til dagens språk.
Dersom du prøver deg på danske folkebøker fra tidlig nytid, vil du støte på mange ukjente ord og uttrykk.
No comments yet.