Du kjenner vel vitsen om de to geitene som sto og spiste på en filmrull? Så spør den ene hvordan det smakte. Og den andre svarer: Jeg likte boka bedre.
Denne historien har jeg lånt av Alfred Hitchcock, en mester i å omskape dårlige litterære forelegg til filmatiske mesterverk. Settingen er motsatt når man skal skape film av en bok som grenser til det perfekte. Ian McEwans roman Om forlatelse (Atonement) er så velskrevet og velkomponert at jeg ikke kan forestille meg hvordan man skulle kunne lage en film som overgikk denne. Det blir dessverre litt slik at man sitter og sammenlikner bit for bit når en film har et så godt forelegg. Egentlig bør filmen vurderes som et selvstendig kunstnerisk uttrykk, men det er ikke alltid lett.
Skuespillerprestasjonene i Om forlatelse er fantastiske. Særlig imponerte Saoirse Ronan meg. Hun spiller den 13 år gamle Briony, en kreativ og skråsikker jente som er overbevist om at det ikke finnes noen mer betydningsfull person i verden enn henne selv. Vanessa Redgrave er også fremragende som den aldrende Briony. Og selv om filmen preges av store rolleprestasjoner over hele fjøla, må jeg nesten få trekke frem to navn til: James McAvoy som Robbie og Romola Garai som 18 år gamle Briony.
Kjæresten til 13 år gamle Briony Tallis’ storesøster anklages og dømmes for en voldtekt han ikke har begått. Briony styres av sjalusi, et ønske om å hjelpe storesøsteren og irrasjonelt hat. Hennes vitnemål blir avgjørende. Resten av livet forsøker hun å gjøre opp for og leve med sitt fatale falske vitnemål. Men hvordan kan man oppnå forsoning når ikke de rammede vil akseptere bønnen om tilgivelse eller ikke lenger lever? Hvordan leve med dette?
Filmen leker med fortellingens tidslinje på en meget virkningsfull måte. Det spoles tilbake og scener vises på nytt. Fortellerteknikken gjenspeiler tematikken på en briljant måte.
Robbie (James McAvoy), kjæresten til Brionys storesøster, blir sluppet ut av fengsel mot å verve seg som soldat. Han kjemper i Nord-Frankrike, men når tyskerne vinner terreng, må engelskmennene trekke seg tilbake. Robbies forferdelige reise mot havet i 1940 er meget sterkt beskrevet i boka. Dette er en reise mot friheten og kjærligheten. I filmen er denne delen merkelig dvask.
Filmen vil sannsynligvis gjøre sterkere inntrykk på den som ikke har lest boka. Det avgjørende vendepunktet i historien, den sjokkerende avsløringen som gjør at du må lese hele fortellingen på nytt i et nytt lys, kan umulig få samme effekt på film. Jeg tenkte på flashbacket i Hitchcock-thrilleren Stagefright da jeg så Om forlatelse på Gimle kino i går kveld. Men dette kan jeg ikke gå nærmere inn på uten å avsløre for mye.
Filmens offisielle hjemmeside
Om Atonement på IMDB.com
Ian McEwans offisielle hjemmeside
No comments yet.