Alfred Schnittke og jeg

Alfred Schnittke er en komponist som treffer meg hundre prosent. Når jeg hører hans musikk, er det som om den springer ut av mitt eget indre. Ja, faktisk. Her er noen eksempler.

Den første gangen jeg kom i kontakt med hans musikk, var da jeg så den russiske filmen Kommissæren (Aleksandr Askoldov, 1967). Musikken gjorde, som filmen, et voldsomt inntrykk på meg. Filmen handler om en gravid kvinnelig kommissær som tar inn hos en fattig jødisk familie under kampene mellom den røde og hvite armé i 1920. Graviditeten skaper et voldsomt dilemma for henne: Skal hun kjempe for revolusjonen eller velge å ta seg av barnet? Antisemittismen hviler over byen og familien som et endetidsspøkelse. Den antisemittiske bandelederen Ataman Struk nærmer seg, og filmen viser hvor skadelig voldsomhetene er for barna. Schnittke skrev musikken til filmen. Flere ganger vikler musikken seg inn i en vill og grotesk dødsdans.

 

Kommissæren

 

 

En vidunderlig og gruoppvekkende versjon av “Glade jul” (Stille Nacht) for fiolin og klaver (1978)

 

 

Tango (Intermezzo) fra operaen “Livet med en idiot”

 

 

Klovner og barn (1976)

 

 

Strykekvartett nr 3 (1983)

 

No comments yet.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Web
Analytics Made Easy - StatCounter