«Svarthandlerne er samfunnsfiender» står det på konvolutter fra krigens dager. Men hvem var de? Kort fortalt: Det var folk som handlet med varer (som det er knapphet på) på det vi i dag kaller for svartebørsen.
En svarthandler refererer til en person som driver med «svarthandel» – ulovlig handel, gjerne til høye priser, ved å selge varer eller tjenester på en måte som unngår skatt eller bryter loven på andre måter. Dette kan inkludere salg av ulovlige varer, unndragelse av skatter eller omgåelse av andre reguleringer. Begrepet “svarthandel” kan også brukes i en mer generell forstand for å beskrive enhver form for ulovlig eller uetisk handelspraksis. Under den annen verdenskrig var det viktig for okkupasjonsmakten å begrense svartebørshandelen. Svarthandelen ble regnet som ulovlig økonomisk virksomhet og kunne straffes med flere års fengsel.
Avisutklipp fra Firda («Bygdeblad for Sogn og Fjordane»), 8.8.1942. Firda ble i 1942 nazifisert av den tyske okkupasjonsmakten og fikk innsatt NS-vennlige redaktører fram til 1945.
Avisutklipp fra Nationen 24. juli 1942: «Svartehandelen er en samfunnsskadelig forbrytelse, som alle rettenkende mennesker må fordømme på det strengeste. I sin egen interesse må publikum hjelpe til for å få satt en stopper for den sjofle trafikk.»
Leserinnlegg (?) i avisen Tromsø – organ for Nasjonal Samling, 14. april 1943
Sitat fra Klaus Grøneng: “Svarthandel og konsentrasjonsleir” (1949)
No comments yet.