Angst er et helvete for mange. Å leve med angst oppleves både frustrerende og faktisk også nedverdigende. Man føler seg så liten og hjelpeløs. Og selv om vi har kommet langt, så er det fortsatt mange fordommer mot angst og andre psykiske lidelser. Mange klarer ikke å forholde seg til mennesker som sliter psykisk; de vet ikke hvordan de blir usikre og vet ikke hvordan de skal takle det. Resultatet kan ofte bli at folk unnviker den som sliter.
Bakgrunnen for denne innledningen er at jeg rota meg inn på Psykisk.no (oppdatert 2017: nedlagt) via Facebook i dag og klikket meg litt rundt. På psykisk.no fant jeg denne listen over noen tegn på angst:
- Hvis du er redd for noe som ingen andre er redd for, og som ikke virker rasjonelt
- Du er redd veldig ofte eller veldig lenge av gangen
- Du unngår bestemte situasjoner fordi du er redd
- Redselen din hemmer deg fra å gjøre daglige ting
- Redselen din plager deg så mye at livskvalitet og glede blir mindre
Angst er et av vårt samfunns store, men – akk – ofte oversette helseproblemer. Angst i form av generalisert angst, fobier, panikkangst (panikklidelse) osv. er dessverre med på å styre veldig mange menneskers liv.
Listen på Psykisk.no er bra, men den forutsetter at man har innsikt i eget angstproblem. Problemet – og det virkelig triste – er alle de som mangler denne innsikten. Dersom du har klart å definere problemet ditt som angst – eller at du er redd for noe – så har du faktisk gjort halve jobben.
Panikkangst blir ofte feiltolket, både av leger og de som er rammet. Symptomene er helt ekstremt kroppslige for den som er rammet: hjertet slår vilt og hopper kanskje over et slag, det er nesten umulig å puste, hodet føles som om det er spent fast i en skruestikke, det mørkner, en ufattelig og grenseløst skremmende følelse overmanner en. Man opplever det som om man er i ferd med å dø eller bli sinnssyk. Heldigvis har det skjedd mye de siste årene. Panikkangst er utrolig nok blitt en populær tematikk i mange filmer og tv-serier, særlig Sopranos, Analyze This og Analyze That.
Dersom man sliter med angst, er det lett å bli deprimert. Ingenting hjelper, ingen forstår, alt tar så lang tid. Men man skal faktisk være “glad” for at man har angst og ikke en depresjon. For det er “lettere” å jobbe med angst og komme seg opp på et akseptabelt funksjonsnivå. Det er en energi i angsten som er positiv.
Alle som skal prestere på et høyt nivå har angst, og det er med på å skjerpe dem til å yte maksimalt. Idrettsfolk, scenekunstnere og andre som skal yte maksimalt trenger angsten; den er deres venn – uansett hvor jævlig det føles der og da. Så hvis man klarer å se på angsten som en venn (og det er ikke lett når man er midt oppi det), så er man heldig.
Angsten når den blir hemmende for livsutfoldelsen er et signal om at man må justere livet sitt – minske stress, ikke utsette seg for prestasjonspress så ofte, senke terskelen, slappe mer av – rett og slett gå i seg sjæl og prøve å finne ut av hvilke ting i livet det er som gjør at man opplever angst. Og gjøre noe med det. Man kan alltid senke stressnivået, man kan flytte fra en som slår en, man kan, man kan … det er ikke alltid lett å finne utveier, men de finnes.
Jeg vil supplere listen fra Psykisk.no med noen andre tegn som kan være uttrykk for at du sliter med et angstproblem:
- høyt aggresjonsnivå
- lav impulskontroll
- du er sammen med andre mennesker fordi du ikke klarer å være alene
- lav selvfølelse
- depresjon
- du er preget av unnvikelsesatferd (men trenger ikke nødvendigvis si til deg selv at det er fordi du er redd) – du unnviker vanskelige situasjoner i stedet for å møte dem
- du prater fordi du er redd for stillheten
- du tenker ofte ekstremt i svart-hvitt – og det er alltid de andres feil
- er konstant stresset
En meget god bok om angst, depresjon og tvangslidelser er “Trange rom og åpne plasser” av Torkil Berge og Arne Repål. Boken anbefales enten du lider av engst eller ikke.
Har du noen tanker som du har lyst til å dele med bloggens lesere, så kommenter gjerne – også anonymt hvis du vil.
Åpenhetsprisen
Stig Inge Bjørnebye fikk Åpenhetsprisen 2009 for boken «Løsrivelse», der han beskriver suksessen og jetsetlivets bakside: ensomhet, angst og selvforakt i forbindelse med livet som kjendis og fotballproff i Liverpool.
Det er Mental Helse og Helsedirektoratet som står bak Åpenhetsprisen, og den deles ut i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse.
Det er flott at kjendiser deler sine erfaringer på en slik reflektert måte som det Bjørnebye gjør. Arbeidet med å skape forståelse for angst, depresjoner og andre psykiske lidelser tar aldri slutt.
Pengene fra Åpenhetsprisen, gir Bjørnebye til Misjonsalliansens prosjekt Fotball Krysser Grenser i Bolivia.
Fobier
Er du redd for edderkopper?
Eller kanskje du liker edderkopper? I så fall kan du kose deg med makrobilder av Meta menardi (som på norsk kalles kjelleredderkopp, huleedderkopp eller liknende) på mitt fotonettsted Amatorfotografen.no.
Og hvis du lider av fobi for edderkopper (araknofobi), vil du antakeligvis kunne bli kvitt problemet med såkalt eksponeringsterapi.
Ved fobier og angst må man eksponeres gradvis for det man frykter og skritt for skritt oppleve mestring av møtet med det man er redd for. Det paradoksale er imidlertid at svært mange ikke ønsker å konfronteres med de de er redd for.
De som slutter å løpe fra angsten og velger å møte den ansikt til ansikt, vil kunne oppleve en stor seier etter hvert som angstsymptomene blir mindre og mindre.
En start kan kanskje være å lese boken Trange rom og åpne plasser – hjelp til mestring av angst, panikk og fobier av Torkil Berge og Arne Repål.
[Oppdatert 2017]
No comments yet.