Norge ble rammet av spanskesyken (den spanske Syge) i juni 1918. Sannsynligvis kom smitten fra Storbritannia. Bølge nummer to kom høsten 1918, og dette var den alvorligste. En mindre bølge kom vinteren 1918-1919. Omtrent 13.000–15.000 nordmenn mistet livet, de fleste av lungebetennelse eller lungekomplikasjoner.
I april ble (sannsynligvis) det første tilfellet av spanskesyken registrert i Norge. Det er usikkert hvor mange som ble syke: «Det mest siterte globale anslaget antyder at minst 30 prosent av en befolkning på 1,8 milliarder ble syke, og at mellom 50 og 100 millioner av disse døde (Johnson og Mueller 2002). I Norge kan halvparten av en befolkning på 2,6 millioner ha vært smittet, og av disse døde 15 000 (Mamelund 1998a). Dette gir en letalitet på litt over 1 prosent.» (Statistisk sentralbyrå)
Mennesker i 20–40-årsalderen ble spesielt hardt rammet. De høyeste dødsratene hadde menn i alderen 25–29 år.
Se flere norske og svenske avisutklipp om spanskesyken på Gravgaver.no
Se artikkelen Spanskesyken i Norge 1918 – 19 i Tidsskrift for Den norske legeforening
Spanskesyken (den spanske syke) 1918-1919 – kilder for spesielt interesserte
3. juni 1918. Morgenavisen: «I de fleste Tilfælder varer Sygdommen ikke mer enn 3 Dage»
4. juni 1918: Bergens Annonce-Tidende: «Sygdommen kommer aldeles pludselig og griper om sig med stor Intensitet»
4. juni 1918: Dagens Nyheter i Sverige med notis om «den mystiska spanska sjukan […] den okända sjukdom»
4. juni 1918 sto den første notisen om «den mystiska spanska sjukan» i svenske Dagens Nyheter, «den okända sjukdom som för ett par veckor sedan börjat härja i Madrid och som sedan med stor hastighet spritt sig vidare har enbart i Madrid krävt hundratusen offer och siffran stiger dagligen».
4. juli 1918: Dagens Nyheter i Sverige beroliger leserne med at sykdommen ikke er «av någon särskilt elakartad karaktär»
Deretter blir det et opphold i den svenske rapporteringen, men så kommer en artikkel 4. juli 1918 om spanskesykens herjinger i Norge, «både i Kristiania och landsorten», men man beroliges med at den ikke er «av någon särskilt elakartad karaktär». Det meldes samtidig om at spanskesyken gjør sitt inntog i Danmark, hvor «folk svimmat på gatan, men något dödsfall har icke inträffat».
9.7.1918: Aftenposten beroliger: «Varmen og de mange udmerkede recepter synes virkelig at have hjulpet.»
«Varmen og de mange udmerkede recepter synes virkelig at have hjulpet. Overalt fremhever man også at sygdommen er meget let.» (Aftenposten, 9.7.1918)
18.7.1918: «Konjak ansaaes for det eneste profylaktiske Middel overfor Sygdommen [spanskesyken]»
«Den spanske Syge kom og med den et for mange særdeles behageligt Budskap om, at eftersom Konjak ansaaes for det eneste profylaktiske Middel overfor Sygdommen, kunde denne Vædske atter rekvireres af Lægerne paa almindeligt Recept uden de ellers påbudte ministerielle Attester.» (Bergens Aftenblad, 18.7.1918)
5.10.1918: Moss Socialdemokrat melder at spanskekongen har fått spanskesyken
9. oktober 1918. Aftenposten: «Flere almenkjendte mænd er falt som sygdommens offer»
Tallene i diagrammet er hentet fra artikkelen i Aftenposten ovenfor (9.10.1918). Etter en eksplosiv økning i juli dabber det av på sensommeren og tidlig høst, for så å få en oppblussing i oktober igjen.
16.10.1918: Sergej Rakhmaninov i Horten
Oscar Saastad, Hortens cigarspesialist og impressario hadde lykkes å få den verdensberømte pianisten Sergej Rakhmaninov til å holde en konsert i Avholdslokalet i Horten. Uheldigvis var det i oktober 1918, den måneden da spanskesyken herjet på sitt verste i Horten. Dagen han skulle spille, meldte avisene om 35 døde og 140 syke i Horten, de fleste av dem marinegutter om bord i losjiskipet «Kong Sverre» på Indre havn. Marinens musikkskole ble tatt i bruk som epidemilasarett. Panikk for smitte spredde seg i byen. Folk holdt seg redselsslagne innendørs, Rakhmaninov måtte spille for så å si tom sal. Saastad, som hadde kontraktsavtalt et høyt honorar, tapte mer enn han hadde råd til.
Hentet fra Borreminner 2004: Om 100 år er allting glemt av redaktør Hans-Christian Oset. (Via Elisabeth Andersen)
18.10.1918: Dødsannonse i Morgenposten
Et av mange hundre eksempler på dødsannonser som nevner lungebetennelse og spanskesyken som dødsårsak.
18.10.1918: Sundhedskommissionen maner til Forsiktighed (Morgenposten)
24.10.1918: «Den store Mangel paa Ligkister»
«Jeg læste nylig med Gru i en herværende Avis, at de Familier, som var saa uheldige at miste sine Kjære paa Grund af Epidemien, i mange Tilfælde maatte lade Liget ligge i land Tid før de kunde faa det begravet. Skylden herfor skulde i første Række tilskrives den store Mangel paa Ligkister.» (Morgenavisen, 24.10.1918)
25.10.1918: «Skoleungdom, som ofte overanstrenger sig med læsning, let for at faa sit nervesystem i uorden»
«Særlig har skoleungdom, som ofte overanstrenger sig med læsning, let for at faa sit nervesystem i uorden og blive nedbrudt efter et anfald af den spanske.» (Aftenposten, 25.10.1918)
31. oktober 1918. Daggry: Naturlege O. Olvik om spanskesyken og dens behandling
15. november 1918. Aftenposten: Reklame for Pyrodont mot spanskesyken
Mer om spanskesyken
Viruset som drepte 50 millionar (NRK): Ein dødeleg blindpassasjer vart med soldatane heim frå krigen i 1918: spanskesjuka. Ein tredel av befolkninga i verda vart råka av den fryktelege sjukdomen. Kan vi unngå liknande pandemiar? Britisk dokumentar frå 2018. Tilgjengelig (kun i Norge) til: 30. november 2021 kl. 23:59
No comments yet.