Jeg har tidligere fortalt at jeg hjelper to kunstnervenner som har gått nye veier i den konservative gravsteinbransjen. Jeg husker jeg rynket på nesa og var full av motforestillinger da jeg første gang hørte om gravstøtter av rustfritt stål – det kunne da umulig gå. Jeg må smile av det nå, for jeg har sett at det går! Om det blir en kommersiell suksess, vil tiden vise. Disse gravstøttene er ikke ment for massemarkedet. Til det er de for spesielle og dyre. Målgruppa er folk som har mistet en veldig kjær venn eller et familiemedlem som betydde noe helt spesielt og som de vil minnes med et gravsted utenom det vanlige. Prisen ligger som sagt i øvre sjikt; jeg liker å tenke på disse gravminnene som Mercedeser i en verden av gråstein. Man får på sett og vis et kunstverk like mye som en gravstein.
I kveld var det et innslag på NRK Dagsnytt om en av de første som bestilte et spesiallaget gravminne fra mine kunstnervenner Turid Uldal og Gita Norheim. Anne Mette Bjørkavåg i Grimstad mistet mannen sin, musikeren Bjørn Tormodsvik, for ett år siden. Hun ønsket et helt spesielt gravminne og fikk Turid Uldal og Gita Norheim til å lage en spesialdesignet støtte med et musikkmotiv, som gjenspeilte mannens musikerkarriere.
Anne Mette Bjørkavåg ønsket et gravmonument med særpreg. Prisen ble ikke lavere enn vanlige gravsteiner i øvre prissjikt, men til gjengjeld fikk hun et unikt monument.
Gravstøtten i syrefast stål står på Fjære i Grimstad. I innslaget på NRK Dagsnytt understreker Turid Uldal at metall har vært brukt i flere hundre år: Gravminner av smijern og støpejern står på svært mange gravlunder – i mange fasonger og varianter. Min personlige favoritt er smijernsmonumentene som symboliserer livets tre. Jeg har blogget om disse her på Svanesang.no.
I innslaget på NRK blir også kirkeverge Bjørn Undheim i Grimstad intervjuet. Han er ikke fremmed for den nye varianten gravstein, men understreker at de fleste ønsker tradisjonelle gravsteiner.
– Det er med døden som med livet ellers, vi holder oss til tradisjonene. Men så er det noen som våger å ta spranget. Det er kjempeflott, sier kirkeverge Bjørn Undheim i innslaget på NRK.
Anne Mette Bjørkavåg forteller til NRK at hun er veldig fornøyd med monumentet som står på gravstedet. Hun står fram med sin historie fordi hun vet at mange andre ønsker seg noe annet enn en gravstein. Alle har sin måte å arbeide med sorg på – jeg har selv vært igjennom flere runder med sorgprosesser. For meg var det en innadvendt prosess, og gravminnet og gravstedet var ikke viktig, men jeg vet at for andre er det annerledes. Det er derfor meget hyggelig å få muligheten til å hjelpe disse kunstnerne med å markedsføre et så dristig produkt. Ikke blir jeg rik og ikke når vi de store massene, men det oppleves meningsfullt å hjelpe med det jeg kan når det gir mennesker noe spesielt.
Og synlighet på Google er en av tingene jeg hjelper kunstnerne med:
No comments yet.