Jeg vokste opp i drabantbyen Bøler, og har følgelig mange barndomsminner fra dette stedet. Utbyggingen av Bøler som drabantby startet i 1954. I 1957 ble Bøler skole og de karakteristiske høyblokkene i Bølerlia bygget. Nøklevann skole kom først i 1963, året etter jeg ble født.
Jeg og mine to søsken vokste opp i Bølerskogen 13, og gikk på Nøklevann skole, hvor jeg blant annet hadde Pompel og Pilts mor, Bjørg Mykle, som lærer.
Film fra 17. mai på Bøler 1970 og 1974
I denne filmen ser du Nøklevann skole (1970), Bølerlia (ved barnehagen), «Politiblokka/Politihusene» i Bølerskogen, eldresenteret i Utmarkveien 2 (Bøler seniorsenter), Bøler T-banestasjon og Bøler kirke der presten står på taket og leder gudstjenesten.
Nøklevann skole på Bøler
Nøklevann skole på Bøler ligger øverst i Bølerlia. Her ser man den karakteristiske “trappearkitekturen” som gir skolen dens særpreg. Skolen ble bygget i 1963 og ligger i naturskjønne omgivelser. I skolegården akkurat her lekte vi hauk og due. Leker ungene hauk og due lenger?
Nøklevann skole sett fra Bølerskogen. Bøler opplevde på 50- og 60- tallet en omfattende boligbygging og en stor befolkningsøkning. Siden Nøklevann skole ble tatt i bruk for 45 år siden, har skolen opplevd store svingninger i elevtallet. På det meste fikk 684 elever undervisning her, mens det i en annen periode bare var 150 elever ved skolen. Fra midten av 90-tallet har elevtallet vært økende, og skolen har nå 327 elever fordelt på 13 klasser fra 1. til 7. klassetrinn. Prognosene tilsier at dette elevtallet vil være økende i årene som kommer.
Gymsalen på Nøklevann skole sett fra Bølerlia. Til venstre for gymsalen ligger hovedinngangspartiet.
Ved denne veggen ble det lekt mye danka. I min barndom var det ingen bom foran inngangen til skolegården.
Fotballbanen hvor mange drømmer om proffspill for Arsenal og Liverpool ble født. Men var det ikke gress på begynnelsen av 70-tallet?
Inngangen til bessa. Jeg husker jeg gikk på søndagsskole her. Et forgjeves forsøk på å gjøre meg til et søndagsskolebarn. Bessadamen klarte jeg å få nevnt i min debutroman Kvinne med bananer.
Skolegården. I enden ligger stien ned til Skullerud skole
Bøler er en drabantby og et boligstrøk på Oslos østkant med grense til Østmarka. Det bor i underkant av 15 000 innbyggere på Bøler.
Navnet “Bøler” kommer fra Bøler gård, som har fått navnet sitt fra norrønt bæl, «gård».
Nøklevann skole sett fra toppen av det som en gang var unnarenn for en av de utallige hoppbakkene som ble bygd rundt omkring i drabantbyene på 60-tallet. Nå er de alle revet. Går verden fremover eller bakover?
Dette var unnarennet til en hoppbakke en gang. Garasjebygget til høyre utenfor bildet er blitt foreslått brukt til dagligvarebutikk, men dette har møtt stor motstand blant Bøler-beboerne. Dagligvarebutikken skulle bli på 1100 kvadratmeter, hvorav 800 kvadratmeter salgsareal. Forslaget er ikke blitt godt mottatt, verken av nærmiljøet eller bydelsutvalget.
Idrettsplassen nedenfor gymsalen og bessa (t.v.). Her mener jeg bestemt at det stå håndballmål på begynnelsen av 70-tallet.
Hovedmålsettingen til Nøklevann skole er å gi elevene gode læringsresultater i et trygt og omsorgsfullt skolemiljø. Skolen kan tilby høy faglig kompetanse og undervisning som er tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger.
På Nøklevann skoles hjemmeside omtales skolen som godt vedlikeholdt, har fine klasserom og egne spesialrom for sløyd, tekstil og heimkunnskap. I løpet av 2008 og 2009 har det vært mange utbedringer på skolen. Alle vinduer er skiftet ut. Skolen har fått nye leskur og garderober. Toaletter er rehabilitert og gymsalbygget har fått nytt ventilasjonsanlegg. Skolen har fått nye lekeapparater. Høsten 2009 tas den nyrenoverte vaktmesterboligen (Bygg D) i bruk. Der får mange av våre elever i byomfattende grupper sin undervisning. Skolen har fått ny parkeringsplass. På den “gamle” plassen blir det bygget en rundkjøring. For elevene er det laget en ny gangvei og et fortau.
Utbyggingen av Bøler startet opp i 1954. I 1957 ble de tre høyblokkene i Bølerlia reist etter tegninger av arkitektene Preben Krag og Jens Selmer. De to vant Sundts premie for arkitektur for prosjektet i 1956-57.
I 1957 sto Bøler skole ferdig. Fra høsten 1963 ble den nye Nøklevann skole tatt i bruk.
Klassebilder fra Nøklevann skole
1C, 1969. Husker læreren vår, Toril Steinarson (riktig skrevet?), godt. Hun var meget kristen. Fortalte en gang at hun ventet på varer fra kolonialen (det var den gang man kunne få kjørt hjem varene), men så drøyde det og drøyde det. Til slutt ba hun til Gud med stor G og like etter kom varene. Det var bevis på at Gud fantes og at det hjelper å be.
Kjenner du igjen noen på bildet?
4C, 1972. Kjenner du igjen noen på bildet?
Ifølge min mors anmerkning på baksiden av bildet, er dette 6C, og det er tatt i oktober 1974. Jeg begynte i 1. klasse på Nøklevann skole 18. august 1969, så det stemmer at jeg må ha gått i 6. klasse i oktober 1974. Alle guttene har langt hår i samme stil som menn hadde det året. Det var det året Ralf Edström scoret 1-0-målet mot Vest-Tyskland i VM. Her har Viggo Skar overtatt for Steinarson. Legg merke til den korrekte hvite skjorten hans med slips og det hele og den fantastiske vaktmesterfrakken han alltid gikk i på skolen. Bildet dukker opp i en TV-reklame for Telia (juni, 2020).
Kjenner du igjen noen på bildet?
Bølerskogen
Bølerskogen sett fra Nøklevann skole og Bølerlia. Til venstre ser du de karakteristiske politihusene, som på bølersk ble kalt for “polti-blokkene”. De opptrer forresten som kulisse i Telia-reklamen (juni, 2020).
Bølerskogen 11-19. Vi bodde i nr. 13 (fjerde etasje til venstre, bak den store furua).
Resultatliste fra blokkas friidrettsmesterskap i 1966! Jeg satte ny personlig rekord med 11,7 på 33-meter’n.
Skogen fra enden av blokka som utgjør Bølerskogen 11-19. Skogen fører ned til parkeringsplassen ved Bøler senter. Denne skogen ble i min barndom mye brukt til jetskikonkurranser. Vi etterliknet Erik Håker og hadde en fart på minst 250 km/t der vi suste nedover. Da jeg som voksen besøkte stien igjen, opplevdes den selvsagt som knøtteliten, men som barn var den kjempelang.
Også “skogen” foran blokka opplevdes som enorm for et barn. Her hadde vi langrennsløp en gang i året, arrangert av en far som på en eller annen måte var aktiv i BUL. Kan han ha hett Skogset eller noe liknende, tro?
Bølerskogen sett fra Utmarkveien. Her suste vi ned på sykkel, uten hjelm, men med speedometer.
Bølerlia
Bølerlia. I bakgrunnen ser du de karakteristiske høyblokkene.
Bølerlia på Bøler sett fra krysset der Bølerskrenten møter Bølerlia. Til høyre: “Langblokka” og ruvende i bakgrunnen: høyblokkene som på Bøler ble kalt for “tårnblokkene”. Bak kameraet er barnehagen og Nøklevann skole.
Kunstnerboligene på Bøler. På den andre siden av veien, der fotografen står, er det en dagligvareforretning. I min barndom het den Sauro Super (tidligere: Arne Olsen [sic.]).
Borettslaget Trolltun (kunstnerboligene) så dagens lys i 1959. Det består av 32 brunbeisede atelierleiligheter forbeholdt utøvende kunstnere. Her har blant andre Inger Sitter, Knut Astrup, Torstein og Bea Rittun og Jo og Anne Cath. Vestly bodd.
Feltet ble tegnet av arkitekt Helge Thams på midten av 1950-tallet, men ble først oppført i 1959. Boenhetene består av 3- og 4-romsleiligheter. Alle har eget atelier på ca. 30 kvadratmeter.
Butikken som nå er en ICA-forretning, var på 60- og 70-tallet Arne Olsen og deretter Sauro Super.
Bøler bad
Bøler bad ligger rett overfor Bøler senter, med Statoil-stasjonen som nærmeste nabo. Da jeg vokste opp på Bøler, var dette en BP-stasjon, drevet av selveste Knut «Kupper’n» Johannesen, olympisk mester i 1960 og 1964 på henholdsvis 10.000 og 5000 meter.
I tillegg til de to OL-gullene vant han intet mindre enn:
- 8 NM (1955 + sju NM på rad fra 1957 til 1963; hans gode venn og konkurrent Roald Aas vant i 1956).
- 2 EM (1959 og 1960).
- 2 VM (1957 og 1964).
Under innvielsestalen sommeren 1964 ble det sagt at “Kupper’n vant VM i vinter fordi han hadde BP i tankene”. Den hotte og udiskutabelt smellvakre Solfrid Heier opptrådte med mega-hit’en “Let me tell you ’bout the birds and the bees” etterpå. Ungdommen som var til stede (kanskje særlig guttene?) glemmer det aldri!
Bøler bad.
Bøler senter
Bøler senter sett fra parkeringsplassen. Det er ikke så mye igjen av sjarmen fra 70-tallet. Bildet ble tatt for ca 15 år siden.
Bøler T-bane
T-banestasjonen på Bøler, like nedenfor Bøler senter.
Bøler T-banestasjon ligger på linje 3 Mortensrud-Sognsvann (gamle Østensjøbanen).
Stasjonene på linje 3 Mortensrud-Sognsvann
Mortensrud
Skullerud
Bogerud
Bøler
Ulsrud
Oppsal
Skøyenåsen
Godlia
Hellerud
Brynseng
Helsfyr
Ensjø
Tøyen
Grønland
Jernbanetorget
Stortinget
Nationaltheatret
Majorstuen
Blindern
Forskningsparken
Ullevål stadion
Berg
Tåsen
Østhorn
Holstein
Kringsjå
Sognsvann
Bøler T-banestasjon slik den fortoner seg etter et par pils.
Utmarkveien
Krysset der Bølerlia møter Utmarkveien.
Utmarkveien på Bøler. I enden av sletta starter Bølerskogen, som går opp til venstre og som ender ved Nøklevann skole.
Utmarkveien sett fra parkeringsplassen ved Bøler senter. Omtrent bak den grønne figuren til høyre befinner Bøler skole seg.
Den eldste bygningen til Bøler skole er kvadratisk og ligger nærmest skolens hovedport mot Utmarkveien. Det var denne som ble tatt i bruk høsten 1957. Den ble kalt “sukkerbiten” eller”geitosten”, avhengig av hvem man spør.
Neste byggetrinn, den lange midtdelen som bl.a. omfatter kontorer, lærerværelset, aulaen, filmsalen, skolekjøkkenet og “bessa”, ble tatt i bruk høsten 1959.
Neste byggetrinn var sannsynligvis den rektangulære bygningen som ligger nærmest Bøler senter og ble tatt i bruk i 1960 eller 1961.
Den fjerde bygningen, den som ligger nærmest Haraløkka, ble trolig tatt i bruk allerede høsten 1961, og den var definitivt i bruk i 1962/63.
Bøler flerbrukshall.
Don Quijote – Bølers ridder
Fritz Røeds flotte Don Quijote-skulptur Don Quijote – Bølers ridder.
Den første skulpturen som knyttet Bøler til Don Quijote, var en statue som ble laget på Eirik Ruuds Mekaniske Verksted i 1966. Denne statuen sto nede ved Bøler T-banestasjon.
Bøler kirke
Nye Bøler kirke. Fotografert 22.4.2011 fra Østensjøvannet.
Bøler i nyhetene
- Skoleforfall uten tilsyn På Bøler skole i Oslo må elevene rydde seg frem til doen, som blir brukt både som toalett og bøttekott.
- Kristopher Schau viste Black Debbath-fansen Bøler Kristopher Schau samlet søndag fans og presse til en rundtur i bydelen Bøler på Oslos østkant.
- – En av de viktigste dagene i livet Jens Stoltenberg tok turen til Bøler skole for å ønske barna velkommen første skoledag.
- Bootboys – livsfarlig miks av vold og rasisme
- Nazi-terror på T-banen Samme kveld som antirasister demonstrerte mot nazistene på Bøler i Oslo 9. desember i fjor, hevnet nynazister seg mot uskyldig reisende med T-banen.
- – Skrev brev om Bøler-bombe Ole Nicolai Kvisler hevder avtalen som omtales i brevet fra ham til Joe Erling Jahr, dreier seg om sprenging av en bil på Bøler og ikke om fordeling av skyld i Benjamin-saken.
- Tove Nielsen: «Skyskraper»-forfatteren har forsonet seg med at Oslo er en uskjønn by.
- Bøler-FFK 2-4 Et minutt før slutt ledet Bøler 2-1 over Fredrikstad. Men så raknet det fullstendig for det tapre 4. divisjonslaget 4. divisjonslag sjokkerte Fredrikstad
Kilder til disse sidene om bydel Bøler
Skriftlige kilder
Kai Ekanger, Amund Kveim, Gunnar Selgård og Egil Helle: Bøler er stedet. Bydel Bøler: Bøler, Bogerud, Rustad, Skullerud, Langerud, Ulsrud. Oslo 2000.
Synnøve Ellingsen: Det mediaskapte drabantbybildet – sammenliknet med nærmiljø og sosial aktivitet på Bøler. Hovedfagsoppgave i etnologi. Universitetet i Oslo, 1994
Harald Bekken: Lovsang på en blåmandag. En ung prests møte med drabantbyen. Oslo 1979
Tove Nielsen: Skyskraperengler (roman 1982)
Muntlige kilder
Simon Szajnfeld og andre som har bodd på Bøler
Klassekamerater fra Nøklevann skole.
Hei!
Skolebyggningen ble kalt for Geitosten,ikke sukkerbiten.
Jeg vokste opp på Bölersentret,min far var vaktmester,1960 til ca 1980.
Synd det sto så lite om sentret,og ingenting om för,hva det besto av.Det var både flere leiligheter överst,og en leilighet under etasjen,der det var legekontorer,og tannlege,pluss fysikalske.
Utvendig var det to frisörer.Parfymebutikk,Frukt og godteributikk,rundtl hjörnet en skomaker.
Jeg er födtt i slutten på 1958.Gikk på Bölerskole
1965 til 1974.Sentret ble byggd i 1960.
MVH Helén Gilde Englund.
Takk for kommentar, Helen! Jeg legger inn “geitosten”, men mine kilder kalte den “sukkerbiten” – mulig at barna hadde forskjellige uttrykk.
Hei
Kjempeside.
Minnene. Jeg gikk nok i parallel klassen din. Hadde Fru Havre som lærer og senere den omtalte Rosspikk, han var streng. Kjente igjen naboen min, Rune på et av klassebildene. Jeg bodde i langblokka. Flyttet fra Bøler efter fjerde klasse. Har akurat scannet noen hundre slides fra oppveksten på Bøler, mange gode minner. Husker presten på 17 mai og at vi gutta alltid stakk fra toget rett før det kom til kirken så vi slapp å høre på tullingen på taket. Jeg hoppet meget i hoppbakken du nevner og sto på miniski i bakken ved siden av. Husker også at det lå en slalombakke et stykke inn i skogen, Fjellstadbakken. Den er sikkert borte nå den og. Jeg kjører oppom Bøler en gang i mellom når jeg føler for nostalgi. Det jeg husker best fra senteret er platesjappa hvor jeg kjøpte min første singen til ni kroner, Sweet med “Funny Funny”. Slik er det.
Mvh
Tor
Jeg kjenner igjen alt du skriver, Tor! Husker også platesjappa meget godt. Den lå i kjelleren på Samvirkelaget. Her kjøpte jeg min første Suzi Quatro-singel, for ikke å snakke om Sugar Sugar med The Archies.
Ahhhhh. Per-Erik! Du er den ansvarlige! 😄 Nøklevann skole… Der sosiallærer Spanger 10′ ut i alle “spisefrikvarter” (25′ eller så) spankulerte inn i “Bessa”, hektet ned en mikrofon fra en krok i taket med en lang stang, for å holde en oppbyggelig tale på 5–10′. Introen var alltid “Ja, nå må dere være stille, da!”. En gang startet hun med “Nei, nå må dere være stille…”, hvorpå hele Bessa brøyt ut i gapskratt. Sprutrød prøvde hun å få orden (tenk “Order! Order!”😁), men såvidt jeg husker endte det med at hun spankulerte ut med uforrettet sak.
Rossland: sløyd- og gymlæreren i hvis sløydtimer det var ensbetydende med de alvorligste følger for liv og eiendom å plystre Misdederen/e fikk da tilbringe resten av timen på lageret med å skrive av sider i norskboka.