Kjell Ivar Vannebo: Katta i sekken

Kjell Ivar Vannebo
Katta i sekken
Cappelen, 2006

Kjell Ivar Vannebo er professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo og har tidligere vært leder av fagnemnda i daværende Norsk språkråd. Han har utgitt en bok som vil interessere språkinteresserte. Den heter Katta i sekken og andre uttrykk, og tar for seg såkalte idiomatiske uttrykk. Et idiomatisk uttrykk er et uttrykk som er særegent for et land. En del av uttrykkene i denne boken har sine paralleller i andre språk, men betydningen av dem er idiosynkratisk, som det så fint heter, og i det ligger det at betydningen «ikke kan avledes eller forutsies ut fra de enkelte delene i uttrykket».

Du finner forklaring på uttrykk som blant andre ikke være tapt bak en vogn, drite på draget, gå berserk, se gjennom fingrene med noe, falle i staver, ha en rev bak øret, love en gull og grønne skoger, ha hår på brystet, gjøre sine hoser grønne hos noen, ugler i mosen, ulv i fåreklær.

Vannebo skriver litt om hvert uttrykk, og gjengir uttrykkets historikk, i den grad det er mulig å spore bruken bakover i tid.

Noen av uttrykkene kjente jeg ikke til: sove på sitt grønne øre (sove lykkelig, sove med god samvittighet), ha et øye på hver finger (være årvåken og påpasselig). Interessant er det kanskje også at ingen i min omgangskrets sier om andre at de er korka (være dum); vi sier kørka.

Enkelte uttrykk har jeg vært borti med en annen betydning enn den Vannebo nevner. Ta for eksempel uttrykket å være bløt på pæra. Den som er bløt på pæra, er vanligvis dum. Uttrykket er en parallell til å være trang i nøtta eller teit i pappen. Men i her i gården har vi brukt bløt på pæra om noen som er fjollete eller i tullehumør – og gjerne har bløt humor. Antakeligvis har det skjedd en smitte fra uttrykket å ha bløt humor. Pære som metafor på hodet har vi forresten også i uttrykket være høy på pæra.

Vannebo har stort sett hentet eksemplene sine fra Internett. Det er både en styrke og en svakhet. Internett som eksempelmasse overgår alt språkforskere tidligere har hatt tilgang til. Men det forutsettes at eksemplene eksisterer på nettsider med digital synlighet (sider som søkemotorene har indeksert), og til Vannebos bruk er jo det bra nok. Internett er en uuttømmelig kilde for den som vil finne eksempler på (skrift)språk. Det er imidlertid ikke helt tilfredsstillende at mange av linkene i Vannebos bok bare peker til hovedmappen (www.vg.no/pub/*) og ikke direkte til URL-en uttrykket står. Dermed blir det temmelig vanskelig å finne uttrykket i den sammenhengen Vannebo har funnet det. Det er også sannsynlig at mange av linkene vil være døde om fem år.

Det vil alltid være noe man savner i en slik samling. Hvor er den pillesugne fru Blom?

En av mine kjepphester er at bøker av denne typen må ha et godt register. I våre dager er det uhyre enkelt å lage et slikt omfattende register. Her må det skorte på kompetanse (eller tid, eller vilje) i norske forlag, for Norge ligger langt bak andre land når det gjelder å forsyne bøker med gode registre. I Vannebos register finner man ikke uttrykket å gå rundt grøten hvis man ikke vet at det opprinnelig var en katt som gikk rundt (den varme) grøten.

Dette er en bok som kan leses av lek og lærd. Det er en bok man koser seg med. Jeg tipper at de fleste vil lese litt her og litt der, for den inviterer til det. Noen vil lese den på stranda, noen i senga, noen på do, noen foran peisen. Det viktige er at folks nysgjerrighet for ordenes opprinnelse blir vekket.

No comments yet.

Leave a Reply

click tracking