Ordet ‘dusj’

Ordet “dusj” er relativt nytt i vårt språk. Det er hentet fra fransk “douche”. Franskmennene hentet ordet fra romernes “aqua ductus”. Overdreven dusjing med sterk såpe og varmt vann kan blant annet føre til irritert og tørr hud.

Eksempel på bruk av den gammeldagse formen ’douche’ i Morgenbladet 9. mai 1847:

douche - morgenbladet 1847

Å dusje kan være farlig – jf. dusjscenen i Psycho. Her er kortversjon av montasjen som viser mordet.

  Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower scene   Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower scene   Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene   Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower scene  Janet Leigh, shower sceneJanet Leigh, shower scene   Janet Leigh, shower scene       Janet Leigh, shower scene     Janet Leigh, shower sceneJanet Leigh, shower scene   Janet Leigh, shower scene      Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, shower scene Janet Leigh, Psycho, shower scene        Janet Leigh, Psycho, shower scene Janet Leigh, Psycho, shower scene Janet Leigh, Psycho, shower scene   Anthony Perkins as Norman Bates in Psycho

Ordet “dusjkabinett” er nevnt i boken “Nyord i norsk 1945-1975”. Det ser ut til at dette ordet kom for fullt inn i det norske språk i andre halvdel av 1960-tallet. Det defineres som et “avlukke (med forheng) der en kan dusje”. Eksempelet de bruker, er hentet fra en annonse Bergens Tidende: “dusjkabinett […] kan også leveres som hjørneløsning, med bare en vegg”.

Dette er en tidligere annonse, hentet fra Halden Arbeiderblad 17. april 1963:

dusjkabinett - Halden Arbeiderblad

 

 

Varmluftsgytjemassagebad

Varmluftsgytjemassagebad - Hankø søbad

Varmluftsgytjemassagebad (Lokabad) gives i egne rum, som er dampopvarmet til 37° C. Under badet underkastes patienten lettere gnidninger og derpaa mere indgribende bearbeidelser (effleurage, petrissage). Som massagemiddel bruges gytje. Efter endt behandling anvendes lunken skylledouche, hvorefter patienten aftørret hviler i dertil indrettede rum I time, inden han begiver sig ud i luften. (Fra en brosjyre i 1912 for Sandefjord Svovl og Søbad. Sitert etter Sandefjord biblioteks temaside om Sandefjord Bad, Kuranstalt, Svovl- og Søbad)

,

No comments yet.

Leave a Reply

click tracking