Spektakulære utgravninger fra by som forsvant i havet (Heraklion-Thonis)

British Museum Heracleion-Thonis

Photo: Christoph Gerigk © Franck Goddio / Hilti Foundation

I sommer var jeg atter på British Museum, mitt andre åndelige hjem etter Festspillhuset i Bayreuth. Fra 19. mai til 27. november 2016 vises en spektakulær spesialutstilling der med gjenstander fra en by som sank i havet for over tusen år siden før den ble oppdaget av undervannsarkeologen Franck Goddio i år 2000. Utstillingen Sunken cities: Egypt’s lost worlds – den første større utstillingen på British Museum om marinarkeologi (undervannsarkeologi) – er noe av det mest spennende jeg har sett på museumsfronten på år og dag.

 

Seks kilometer utenfor det som nå er Egypts fastland, noen mil øst for Alexandria, ligger altså utrolig nok en hel by godt bevart i havet. Det greske navnet er Heraklion (eng. Heracleion; egyptisk Thonis  – som skal være dannet av Ta Hone av Sais). Det som er så fascinerende, er at man ikke har visst sikkert om den var myte eller virkelighet før for få år siden selv om både herlige Herodot  og Strabon nevner den. Men Heraklion er faktisk et Atlantis fra virkeligheten. Den lå ved en av Nilens forgreninger ut mot havet. I Heraklion har man funnet ufattelige 64 skipsvrak! Intet annet arkeologiske utgravningsområde kan måle seg med dette. Det var en havneby bygget på øyer med kanaler overalt. Franck Goddio anslår størrelsen til 1,8 x 1,2 km.

Etter at undervannsarkeolog Franck Goddio og hans team oppdaget byen i år 2000, har de kartlagt området, hentet opp gjenstander og forsket på alt fra hvordan folk levde og hvilken betydning byen hadde til hvorfor byen plutselig forsvant i havet. Det er resultatene av dette arbeidet kan du se i spesialutstillingen på British Museum.

Ifølge sagnet skal Helena og Paris ha besøkt Heraklion før krigen i Troya. Heraklion var også den første byen Herakles (Herkules) satte sine føtter i da han kom til Egypt.

 

Kart Heraklion

 

Religiøs betydning

Arkeologene har funnet diverse templer, noe som tyder på at byen hadde stor religiøs betydning. Et av de mest spektakulære funnene, er et skip som ble brukt til ofringer. Det ble senket i det 4. århundre f.Kr. I skipet og i nærheten av det har man funnet utallige rituelle gjenstander fra rik og fattig. Fra gammelegyptiske kilder har man visst at egypterne utførte seremonier til ære for Osiris’ oppstandelse fra de døde, og det er mulig at dette skipet er blitt brukt i en slik seremoni.

Religiøse øser (simpulum) av bronse er det blitt funnet flere av i Heraklion enn til sammen på alle andre arkeologiske områder. Prestene brukte disse for å rense offergaver med vann fra Nilen.

 

BM

Photo: Christoph Gerigk © Franck Goddio / Hilti Foundation

 

Forsvar

Diverse funn tyder på at egypterne ansatte greske leiesoldater. En gravstein av marmor til minne om en 18 år gammel mann har følgende tekst:

“Her ligger Lykos, Lykiskos’ sønn, begravet. Han bodde i byen Pryene, farens land. Han skalv ikke ansikt til ansikt med falanksen, men han ble drept av fienden på slagmarken.”

Det er påfallende at en gravstein til en gresk soldat ble funnet i egyptiske Heraklion. Flere bevis tyder på at egypterne ansatte greske leiesoldater til å vokte byen, som var en meget viktig inngangsport til Egypt. Den militære aktiviteten i Heraklion var med andre ord viktig for forsvaret av hele Egypt. Byen lå utsatt til og hadde stor strategisk betydning. Heraklion ble invadert av perserne og i 331 f.Kr. erobret av Aleksander den store.

Man har funnet bevis for produksjon av athenske mynter som ble laget i Heraklion (!) og brukt til å betale greske leiesoldater.

 

Stele fra Heraklion-Thonis

Den spektakulære stelen. Photo: Christoph Gerigk © Franck Goddio / Hilti Foundati

 

Handel

Det må ha vært en livlig, internasjonal handel i byen. Man har funnet gjenstander fra Venezia og mange andre fjerntliggende steder. Blant en rekke spektakulære funn er en stele  som nesten ser helt ny ut. Den ble funnet midt i byen og inneholder blant annet informasjon – skrevet med hieroglyfer – om skatt på importerte varer. Den er fra 380 f.Kr og er laget av svart granitt. I Naukratis lenger ned på Nilen har man funnet en identisk stele.

British Museum Heracleion-Thonis Stele

Stelen heises opp fra dypet. ©Franck Goddio / Hilti Foundation – Photo: Christoph Gerigk

 

Forfall

Som en følge av at Alexandria erstattet Naukratis som den nye hellenistiske hovedstaden i Egypt, ble Heraklions betydning gradvis mindre og mindre. Dette kan være med på å forklare  hvorfor byen gikk i glemmeboken.

 

Heraklion kollapser

Selve kollapsen ser ut til å ha skjedd på 700-tallet e.Kr., ifølge Franck Goddio.

Årsaken er høyst sannsynlig likvifisering. Funn av skip med knuste bygningsrester over seg tyder på at kollapsen skjedde fort.

Vet du ikke hva likvifisering er? Hør her: Silt er en finkornet jordart med en kornstørrelse som er mellom 0,002 og 0,06 mm. Andre betegnelser for silt er kvabb, mo og mjele. Heraklion var bygget på en blanding av slik silt, sand og leire. Når så et fenomen, for eksempel et lite jordskjelv, satte i gang likvifiseringen, ble sand komprimert og vann presset opp. På kort tid ble byen oversvømt, grunnen beveget seg og ble ustabil med det resultat at bygninger veltet eller raste sammen. Du har antakeligvis opplevd denne prosessen selv da du satt med en bøtte full av sand og vann og slo på kanten av bøtta! Det var forresten dette som skjedde i byen Christchurch i New Zealand i 2011. Her ble den katastrofale likvifiseringen utløst av et jordskjelv som målte 6,3 på Richters skala.

 

Tidslinje

  • 8. århundre f.Kr.: Heraklion grunnlegges
  • Under det 26. dynastiet (664-525 f.Kr.) ble Heraklion og Naukratis de viktigste havnebyene i Egypt
  • 525 f.Kr. erobrer perserkongen Kambyses Egypt
  • 342 f.Kr.: Den siste innfødte farao, Nektanebo II, blir overvunnet av perserne
  • 332-331 f.Kr.: Aleksander den store erobrer Egypt og grunnlegger Alexandria
  • 323 f.Kr.: Farao Ptolemaios I Soter I krones. Han var en makedonsk general under Aleksander den store før han ble farao. Han var grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti.
  • 238 f.Kr. Templer i Thonis-Heraklion og Canopus nevnes som henholdsvis starten og slutten på en båtprosesjon til ære for Osiris
  • 196 f.Kr. lages Rosettasteinen
  • 46 f.Kr. besøker Roma som Caesars gjest.
  • 30 f.Kr. Egypt blir en provins i Romerriket
  • 8. århundre e.Kr. Heraklion forsvinner i havet som følge av likvifisering.

 

British Museum

British Museum, Great Court. Foto: Per-Erik Skramstad

 

Mer på British Museum

British Museum har så mye å vise frem i den permanente utstillingen at man bare rekker å få med seg litt hver gang man er der. Selv må jeg alltid innom de assyriske løvejaktrelieffene, som jeg får hakeslepp av hver gang jeg ser.

Her er noen detaljer fra de store relieffene:

De assyriske løvejaktrelieffene, British Museum

De assyriske løvejaktrelieffene på British Museum. Foto: Per-Erik Skramstad

 

De assyriske løvejaktrelieffene i British museum

Det er kraftig kost. Løvenes lidelse utpensles i gruvekkende detaljer. Foto: Per-Erik Skramstad

 

Spesialutstilling om den greske og normanniske perioden på Sicilia

Parallelt med Sunken cities: Egypt’s lost worlds vises en annen fantastisk utstilling: Sicily – culture and conquest (21.4.–14.8.2016), som først og fremst tar for seg den greske og normanniske perioden. Og som om ikke det var nok, så går det nå også en utstilling på Ashmolean Museum i Oxford som tar for seg funn fra havet rundt Sicilia. I den utstillingen hadde man på forbilledlig vis brukt 3D-animasjoner. Mer om den og og Sicilia-utstillingen på British Museum ved en senere anledning.

1000x700-British-Museum-Sicily-2016

, , , , ,

No comments yet.

Leave a Reply

click tracking