Smijernskors på norske kirkegårder

Smijernskors, og spesielt de barokke fra slutten av 1600-tallet, er fascinerende gravminner. I visse deler av Sverige og Tyskland var det fra rundt 1600 en omfattende tradisjon med tilvirking av slike gravminner.

Her har jeg listet opp smijernskorsene jeg har funnet og dokumentert og supplert med smijernskors som Anders Bugge omtaler i sin bok «Vore gamle gravminder»:

 


 

Lørenskog kirkegård

1000x700-Lorenskog-gravminne-jernkors-20160130-lorenskogkirke_6761

På Lørenskog kirkegård står det et interessant gravminne i smijern fra 1690. Jernkorset er til minne om bygdelensmannen Eskel Eriksøn Hover, også omtalt som Eskil Eriksen (ca. 1635–1690) på Søndre Hauger. Eskil var en velstående mann som eide så vel Søndre Hauger som en del av Nordre Hauger, Bårli og et par utenbygds gårder. Eskil skal ha laget smijernskorset selv, enten til sin egen fremtidige grav eller så var gravminnet tiltenkt en annen. Inskripsjonen lyder: «Her under hviler den salig man Eskel Eriksøn Hover som døe den 31. januari».

Eskel Eriksøn Hover var eier og bruker av Søndre Hauger i Lørenskog. Ifølge en kilde i Lørenskog Historielag, var han født på gården Mellom Berger i Aurskog og var gift med datteren på Søndre Hauger, Kjersti Gjestdatter.

Nettstedet Norges kirker beskriver gravminnet slik: «Smijernskors festet med klo over en stensylinder. Vridd stang. 2 tverrarmer med vridd ring om krysset. Fløy med årstall 1690. På den største arm innskrift med versaler: «Her under hviler den salig man Eskel Eriksøn Hover som døe den 31. januari». H. ca. 270 cm»

 

1000x700-Lorenskog-gravminne-jernkors-20160130-lorenskogkirke_6748

På den bevegelige «vimpelen» av gravminnet står årstallet 1690, som enten viser til året jernkorset ble laget eller året Eskel Eriksøn Hover døde. Siden det regnes som sikkert at det er Eskel Eriksøn Hover selv som har laget gravminnet, er det etter min mening sannsynlig at han laget det ferdig i 1690 og døde 31. januar 1691.

 

 

1000x700-Lorenskog-gravminne-jernkors-det-20160130-lorenskogkirke_6745

«SALIG MAN ESKEL (Eskild) SOM DØE DEN 31 IANVARI.» Detalj av gravminnet ved Lørenskog kirke.

Omtrent 150 år før dette gravminnet ble laget, anbefalte presten Peder Palladius følgende: «Udvælg dit Lejested heller i Dag end i Morgen, efterdi at vi haver ingen Brev paa vort Liv.» (Peder Palladius: Visitatsbogen (1543)) I denne boken gir han også kirkene i sognet han ledet, instrukser om hvordan de skulle skjøtte gravlundene.

 


 

Enebakk kirkegård

Smijernskors Enebakk kirke, Jølsen familiegrav

Står på familien Jølsens gravsted og er over «Anne Jørnsdatter Anno 1697»; spiralvridd stang med ornamenter. Ring i krysset. Øverst årstall 1697 og initialer I.T. Nytt skilt med prikket innskrift over Holm Jølsen, d. 1906. På samme gravsted en granittplate over Ragnhild Jølsen. Kilde: Norgeskirker.no

 

gravminne smijern Enebakk

Detalj av et av de tre smijernsgravminnene på Enebakk kirkegård. 1600-tallet.

 

gravminne smijern Enebakk detalj


 

Løken gamle kirkegård

Smijernskors Løken gamle kirkegård

Smijernskorsene på Løken gamle kirkegård i Aurskog-Høland kommune står ikke lenger ute; de tas kun frem ved bestemte anledninger. Det ene korset har «vimpel» med årstallet 1707 og monogram TISS på fløyen. Det andre skal tilhøre begravelse fra gården Hjellebøl.

 

Smijernskors (detalj), Løken gamle kirkegård

Detalj av smijernskors på Løken gamle kirkegård

Se også bilde på Akershusmuseets hjemmeside (fra den tiden de sto ute).

 


Skedsmo kirke

støpejern gravminne Skedsmo kirke

Detalj av gravminne i støpejern. Gravminnet står i våpenhuset på Skedsmo kirke. Målene: 136×99 cm.

 

smijernskors, våpenhuset Skedsmo kirke

Smijernskorset skal tidligere ha stått på Asak kirkegård. Innskriften med versaler på den store korsarm: «Med sin k fader Peder Christoph sin moders s Maren Niels d fædris grafsted til ære set af / Her Niels Peders Guds ords tiener til Trøgstad med sin k hustru Berte Nielsdate[r Muus]».

På en av tverrammene står årstallet «1654».

Korset ble reist over Maren Nielsdtr. , som døde på Brånås 1654, av sønnen, Niels Pedersen Brunov som var prest i Trøgstad, gift med Berthe Nielsdtr. Muus, og hans far, lensmann Peder Christophersen Jølsen.

Korset må være reist mellom 1664 da Niels Pedersen og Berthe Nielsdtr. ble gift og 1667, da hun døde.

 

Rødenes kirke

Fragment av et smijernskors med en innskrift som tyder på at det er fra 1651

Hedrum kirkegård

Et stort kors reist i 1692 over den franskfødte hammersmed Jan Mechelsøn Bowing (Jean Bouvin).

Dovre kirkegård

Rikt dekorert kors utført av Hans Hansen Bergseng ca 1800.

Nesodden kirkegård

Minnesmerke fra 1726 over Bjørn Jenssen Fjeld

Vaaler prestegård

Minnesmerke fra 1732 over Christen Andersen Poulshus

Skiptvet kirkegård

Gravkors over Erik Olssøn Onstad (død 1785)
Minnesmerke over Margarete Andersdatter Tveter (1788)

 

Hva er smijern?

«Smijern er jern som har et karboninnhold på under 0,3% og er seigere og mykere enn stål men dyrere enn støpejern, som har høyere innhold av karbon enn 2,1% (vektprosent). Smijern er smidig, og fordi det er seigere enn karbonholdig jern, kan det hamres, klippes og bøyes til ønsket form. I motsetning til støpejern tåler det strekkpåkjenning. Smijern formes av smeder i smier. Jernet oppvarmes til høy temperatur i esse med trekull som tilføres oksygen ved hjelp av blåsebelg eller elektrisk vifte. Når jernet har fått riktig temperatur, blir det smidd på ambolten. Redskaper av mange slag, våpen, bygningsartikler, rekkverk, stakitter, beslagvarer, hestesko og mange andre bruksting ble tidligere laget av smeder.»
(Wikipedia.no)

Kilder til videre lesning

  • Rudolph Bertouch: Menigmands Minde. Motiver og mestre bag vore folkelige gravminder, især på Lolland-Falster (1971)
  • Aage Jørgensen: Danske gravminder af smedejern (1951)

, , , ,

Ingen kommentarer enda

Legg igjen en kommentar

click tracking